Her i Norge har vi allerede tatt i bruk tiltak i klassen av hundretalls milliarder, om ikke tusentalls. Hvorfor har ikke diskusjonen om bruk av munnbind vært mer i media? Dette er til sammenligning et tiltak med lav kostnad, hvor alle faktisk kan bidra i dugnadsånd.

FHI sier at maskene ifølge studier ikke beskytter oss, på grunn av at de i hovedsak er ment for å stoppe brukeren av maskene fra å smitte andre, og at hvermansen mangler kunnskap om hvordan de brukes korrekt. For den enkelte, vil det heller kanskje ikke utgjøre en stor forskjell siden de ikke er syke, og dermed kaster vi bort viktige ressurser. Men om du er i kontakt med noen som er smittet, eller selv er det (uten å vite det), er fakta at det hjelper med munnbind. Dersom munnbind generelt ikke fungerte, ville man heller ikke brukt det i helsevesenet.

Dette impliserer at om Norge gjør et drastisk holdningsskift, og alle bruker munnbind vil vi kunne redusere smittepotensialet, og bidra til å få ned dette beryktede R0-tallet, som vi gjerne vil ha under 1. I dag ser vi blant annet tilfeller hvor bussene i Oslo er stappfulle, og ingen bruker munnbind. Da vil smittetallet være nær ukontrollert blant de som fortsatt går på jobb, og deres familier. (2.4 smittede per infiserte i følge FHI) Dermed vil en karantene vare lengre, og tiltakene vi må gjøre ende opp med å bli mer kostbare, både økonomisk og personlig.

For å få en bedre intuisjon om hvordan R0 påvirker epidemien, og hvorfor dette er ekstremt viktig anbefaler jeg at man tester denne grafiske kalkulatoren.

Situasjonen vi er i, handler ikke om munnbind bør anbefales for enkeltindividet, men om det burde anbefales for hele befolkningen. Den samlede påvirkningen dette kan ha, kommer av at vi alle beskytter hverandre ved å bruke dem, og ikke i hovedsak oss selv. Om informasjon om hvordan man bruker munnbind og tilgang til dem, er de største utfordringene, burde vi heller jobbe med det. Kostnadene av en opplysningskampanje for å bruke munnbind begynner hvertfall å blekne i forhold til det andre tiltakene vi setter i verks.

Det finnes ikke nok munnbind til alle

“Ja, ok. Men hvor skal vi få disse munnbindene da? De er jo umulig å oppdrive nå”

Det er et faktum at det vi får importert må forbeholdes de som driver med det mest utsatte arbeidet, men det betyr ikke at vi andre ikke har noen alternativer til å bidra i denne dugnaden. Over hele verden dukker det nå opp spontane initiativ for å lage disse maskene selv, av ting vi alle har i huset fra før, slik som t-skjorter av bomull eller mer avanserte varianter som krever en 3d-printer. Foreløpige studier fra Stanford Medicine viser også at å utsette viruset for 70-100 grader ved koking eller i ovn ser ut til å desinfisere N95-masker, dermed er det ikke urimelig å tro at dette også kan fungere på munnbind av stoff. Da kan man sitte igjen med gjenbrukbare munnbind, som gjør at vi ikke trenger å krangle med helsevesenet om de få ressursene vi har tilgjengelig, men samtidig gjøre ting bedre.

“Okay, det høres passe harry ut, og hjelper virkelig det mot viruset?”

Studier tilsier at munnbind av stoff ikke hjelper like mye som N95 masker, ei heller kirurgiske masker, men det ser ut til å hjelpe noe mot partikler som er 5 ganger mindre enn korona-viruset. Blant materialene vi alle har tilgjengelig, anbefales masker av 2 lag med 100% bomullsstoff, på grunn av høyest blokkeringsevne, veid opp mot hvor lett det er å puste i.

Bare det å redusere mengden virus man selv, eller andre blir utsatt for kan også være avgjørende for om man opparbeider tidlig immunitet, eller at immunsystemet blir overveldet. Selv om vi ikke stopper alt viruset med disse hjemmelagde maskene, er det altså sannsynlig at det vil hjelpe både oss selv, og de vi bryr oss om.

Hvem kan vi lære av?

Vi ser også at landene som rapporterer om størst suksess i bekjempelsen av viruset, i stor grad er land med en kultur for å bruke munnbind, som Japan, Sør-Korea, Hong Kong og Kina. Jeg sier ikke at dette er det eneste tiltaket som utgjør en forskjell mellom oss og disse landene, for de har blant annet også mindre personvern, som gjør det lettere å spore smitten blant befolkningen. Men hvis vi er villig til å bruke de ekstreme tiltakene Kina har tatt i bruk, hvorfor er vi ikke villig til å ta i bruk de milde? Å bruke munnbind går kun på bekostning av vår forfengelighet og vane, ikke våre rettigheter.

I stedet for å irritere oss over at vi ikke får brukt hytta, kunne vi brukt energien vår på å sy masker som hjelper oss å redusere smittepotensialet. Da får jo alle sammen kommet seg tilbake på fjellet mye tidligere.

For de mer nysgjerrige, her er en oppsummert liste over flere studier som argumenterer for nytteverdien av munnbind